Seilbåten Luring
På østsiden av Langåra, sitter to 28-åringer i en 47 år gammel seilbåt og griller pølser. Erfaringsmessig stiller de med et to-dagers seilkurs og en ettermiddag som fokkeslask på regatta i Sonsbukta. Ivrige etter å endelig komme seg ut i egen båt, har de nå seilt fra den ene siden av Oslofjorden til den andre.
De fikk god fart sørøst- og nordover, men har nå bestemt seg for at det er på tide å vende nesen hjem. Vindretningen krever at de må ligge på kryss, og genoaen de har dratt frem er overdimensjonert. Vinden krenger båten ned i vannet og rundt opp i vinden. 28-åringene oppdager at de nå ligger fint plassert midt i leia til cruiseskipet AIDA Perla, som tilfeldigvis akkurat nå syntes det er en ypperlig tid for en tur gjennom Oslofjorden.

Mannskapet på seilbåten rever genoaen og drar i startsnora til den 10 hesters sterke påhengsmotoren, men til ingen nytte. Dette er ikke dagen. Startsnora blir dratt igjen, denne gangen enda kraftigere. Igjen fravær av putrende motorlyd. En annen dur høres, cruiseskipet har på kort tid blitt mye større. Et ansikt malt over baugen på skipet glir målrettet mot dem. Den ene drar i startsnora, mens den andre nærmest blåser i seilene for å få båten ut av kollisjonskurs. 125.000 tonn i 20 knop rett inn fra styrbord. Enhver tilskuer kan regne seg frem til utfallet.

Seilet står fortsatt oppe, vinden tar, og i 1,5 knop seiler Firlingen rolig ut av leia. Mannskapet setter seg lettet til rette i båten igjen. Aida tuter igjen, med et ønske om at vi ikke prøver en lignende manøver igjen.
Inspirasjon
Små hvite seil langs sørlandskysten. Strålende sol, skyfri himmel og glitrende hav. På denne avstanden røper ikke kikkerten så mye mer enn at det faktisk er en seilbåt jeg ser. Det virker som det nesten alltid er festet en liten hvit spiss på horisonten. Den står stille. Det ser ikke ut som det går fremover i det hele tatt. Likevel, jeg ser den på en ny plass hver gang, litt lenger frem.
For min del var og er dette "bildet" inspirasjonen til at jeg fikk lyst til å lære mer om livet med seilbåt. Fra land var disse små hvite toppene på en måte det lengste jeg kunne se for meg. Hav, hav, hav og så et lite hvitt seil. Jeg ville se hva de så, disse "Vokterne av Horisonten".
Flere år senere fant jeg ut at en venn av meg, Oliver, også gjerne ville vite mer seilbåter. Vi hadde begge like lite kunnskap om seilkunsten, noe som på et vis var motiverende. Da kunne vi lære sammen. Ingen dumme spørsmål. Men kunne vi begynne med seiling, var ikke det forbeholdt de som hadde vokst opp i seilbåter? Vi kom frem til at siden vi begge hadde styrt småbåt, og Oliver hadde takket nei til å bli med på seilskole da han var liten, var vi sjøulker å regne begge to.
Sommeren 2021 deltok vi på et to-dagers seilkurs innerst i Oslofjorden. Bare det, å gå ombord en 34 fots seilbåt fra selveste Aker Brygge mens turistene gledelig fulgte med, ga oss følelsen av at det var dette man skulle. I kurset ble vi kjent med instruktør Tommy1. Han ga oss en kort innføring i båtbruk, navigasjon og seil før vi satt ut med Astrup Fearnley om styrbord.
Tommy lærte oss om vindretninger, seiltrim, planlegging og hvordan vi kunne finne båtens posisjon. Mange gode verktøy for å få en god opplevelse i båten. I ettertid er det én ting fra kurset jeg tenker tilbake til flere ganger. Det var ikke noe han nevnte, men noe vi fikk føle: Hvor stabil og god en større moderne seilbåt føles når den ligger på kryss.

Kurset ga mersmak, og kort tid etter deltok vi på vår første onsdagsregatta i Son. Her var det krav om egne flytevester. Vi hadde sett at de “proffe” skipperne bruker selvoppblåsbare flytevester, så her holdt det ikke med den enkle skumversjonen. To marineblå flytevester fra Intersport ble dermed vårt første båtspesifikke innkjøp.
Vårt andre båtspesifikke innkjøp
Vinteren 2023 satt jeg og malte miniatyrer på jobben sammen med noen kollegaer. En av disse kollegaene, la oss kalle ham Even2, fortalte at de hadde vært tre venner som i et par år nå hadde eid en seilbåt sammen. Nå hadde vennene flyttet og han satt i hovedsak igjen med fikseansvaret. Even var gira på å selge, jeg fortalte at vi var gira på å kjøpe, og ikke lenge etter sto Oliver, Even og jeg foran Evens seilbåt i Son der den lå godt plassert i en krybbe på land.
Seilbåten er en Firling 24, tegnet av Jan Herman Linge og konstruert av Kristiansands Mekaniske Verksted ca. 1976. Siden vi aldri hadde kjøpt båt før hjalp det at Even var ærlig om hva som fungerte og hva som måtte utbedres. Det var mye å sette seg inn i, men heldigvis er vi gode til det! Jeg satt sammen en tilstandsrapport med bildene vi tok (se den selv her), og sendte denne til båtinteresserte familiemedlemmer. Noen gode tilbakemeldinger og et enkelt kostnadsoverslag senere, initierte vi neste steg i prosessen med Even: handelen.
Noen dager etter besiktelsen møtte jeg Even for å diskutere pris og vilkår. Her tror jeg begge parter gikk hjem passe (mis)fornøyde, som visstnok er en indikasjon på en god handel. Vi var nå eiere av en Firling 24! Vi var storfornøyde selv om vi hverken var sikre på om motoren gikk eller båten kunne flyte. Båtplass-logistikken gikk ut på at vi lot båten stå på land i Son til våren, for å så kjøre den opp til Slependen der Even og kompani hadde leid plass tidligere.
Det første året med båt
Vinteren er endelig over og vi er klare for seilbåtlivet. For resten